Suksessmodeller og økt ytelse

På DLG‑utstillingen i 1956 i Hannover presenterte Daimler‑Benz Unimog‑serien 411 som etterfølgeren til seriene 401/402. Viktigste kjennetegn: mer effekt. Dermed ga de 30 hk det avgjørende tillegget for å tilfredsstille de økende kravene i landbruket. Men heller ikke komforten ble neglisjert: i tillegg til forbedrede seter ble forsterkede støtdempere tatt i bruk på serien 411.

Som hos forgjengermodellen var det fra fabrikk tilgjengelig både en versjon med kort og en med lang akselavstand. Sistnevnte ble svært populær, fordi den fra 1957 kunne utstyres med et nyutviklet førerhus. Helstålskabinen ga betydelig mer plass enn før og utmerket seg med Daimler‑spesifikke utstyrsdetaljer og et design med avrundede kanter som satte standarder innen nyttekjøretøy.

På grunn av sin smidighet, sin relativt høye hastighet og sine meget gode terrengegenskaper ble Unimog i økende grad brukt til transportoppgaver. Kraftuttakene tilgjengelig foran og bak ga brukerne de beste forutsetningene for fleksibel bruk av sager, pumper, vinsjer og annet utstyr.

På grunn av sine overlegne terrengegenskaper, som gjorde hellingsvinkler på 45° både forover og bakover uproblematisk, ble også hærene i økende grad interessert i Unimog fra midten av 1950-årene. Med Unimog S (serie 404) oppsto et kjøretøy som innfridde deres høye krav. Unimog S hadde en stor lasteplan som kunne utføres enten som flat- eller kassepåbygg. I motsetning til de sivile Unimogene på den tiden satset man på kraftige bensinmotorer.

De mange variantene av Unimog S ble produsert i Gaggenau frem til 1980 – med 64.242 kjøretøy er denne serien til i dag den mest suksessrike. Serie 404 var derfor også svært populær blant brannvesen.

Den kontinuerlige forbedringen av kjøretøyet og dets komponenter førte Unimog stadig fremover. Under mottoet: evolusjon i stedet for revolusjon. Slik ble det fra slutten av 1950‑tallet tatt i bruk kraftigere trykkluftbremser, styringen ble forbedret og en hydraulisk løfteinnretning innført. I 1959 skjedde en virkelig premiere innen nyttekjøretøy: den fullsynkroniserte 6-trinns girkassen, som allerede siden 1957 var montert i Unimog 411 som ekstrautstyr, ble standardutstyr. Den gjorde girskiftene ikke bare mer komfortable enn den tidligere brukte klauengirkassen, men også mer effektive. På forespørsel var dessuten flertrinns krypegir for Unimog tilgjengelige.

På DLG-utstillingen i 1962 hadde Daimler‑Benz nok en Unimog-premiere. Med Unimog-serien 406 ble den «tunge serien» introdusert, med utvidet sporvidde og lengre akselavstand for å møte behovet for stadig større og mer effektive åkersprøytemaskiner. Den nedstemte dieselmotoren leverte 65 hk, men var konstruert slik at den kunne levere denne ytelsen også ved kontinuerlig drift under full belastning. Senere kom motorer med økt effekt på opptil 110 hk.

Med en toppfart på 65 km/t var Unimog-serien 406 perfekt egnet som trekkvogn på vei. Samtidig kunne den kjøres i krypfart med bare 0,03 km/t. Et spekter som etterlot lite å ønske.

Også i førerhuset økte komforten med serien 406. For første gang fantes polstrede og justerbare førerseter. Førerhusets ergonomi gjorde også lange arbeidsdager mest mulig komfortable. Dette gjorde særlig versjonene med førerhus i helstål til et populært innslag i kommunale maskinparker i byer og kommuner. Men også hos entreprenørselskaper og i industrien etablerte den tunge Unimog-serien seg raskt.

Med de modellseriene som ble utviklet og produsert i Gaggenau fra midten av 1950‑tallet, klarte Unimog å posisjonere seg som en langvarig suksess på markedet. Da den tunge modellserien ble introdusert, utviklet Unimog‑utvalget seg til et komplett program. Ikke bare i sitt kjerneområde, landbruket, men også i mange andre bransjer, takket være den høye fleksibiliteten og ytelsen.

Suksesshemmeligheten: et overbevisende kjøretøykonsept som konsekvent ble beholdt og kontinuerlig videreutviklet teknisk med stor finesse. Den høye kvaliteten på modellseriene som ble produsert gjennom mange tiår viser seg ikke minst ved at noen av kjøretøyene fortsatt er i bruk i dag.