Det er dyrt å fly et helikopter. Svært dyrt. Regnskapstallenes tale er klar, det lønner seg å transportere flymaskinen på lastebil. Nettopp dette er grunnen til at Airglaze Aviation utviklet heli‑shuttle, basert på Actros.
Transport Magazine
Meter over havet: null.
Enkel helikopertransport: med Actros Heli‑Shuttle fra Airglaze Aviation.
Helst på vei.
Asfalten rundt lufthavnen i Kassel flimrer i heten. H225 «Super Puma» begynner makelig å røre på seg. I dag er flyvningsforholdene utmerkede. Ikke at det har noe å si. På denne turen skal ikke Airbus‑helikopteret heve seg en eneste meter over bakkenivå. I stedet glir den avsted, bare få desimeter over asfalten. Graham Clarkson er i ferd med å forflytte helikopteret opp på lasteplanet til et spesiallavlaster.
Clarkson er daglig leder for Airglaze Aviation, som holder til i Heinsberg nordvest i Tyskland. Firmaets hovedvirksomhet er lakkeringer for helikopter og UV‑belegg for lakk og cockpitruter. Men hvis man skal lakkere helikopter må jo disse komme seg til Heinsberg på en eller annen måte. «Siden flyveminutter er utrolig dyrt, er det billigere å kjøre helikopter til lakkering eller service i stedet for å fly dit», forteller Clarkson.
Og siden det ble for tidkrevende og upålitelig å skulle organisere veitransport med eksterne spedisjoner eller kranbilfirmaer, valgte firmagrunnlegger Graham Clarkson og sønnen å transportere helikoptrene på egenhånd. «Vi ville gjøre oss uavhengige fra eksterne firmaer», forklarer skotten.
Modig plan – og det lyktes.
Ingeniøren skisserte en lavlaster med en påkjøringsrampe som er bred nok til å også kunne ta opp store helikopter med understell. «En viktig del av planen var å ikke behøve en kran», sier Clarkson. Han tok med seg skissen til en luftfartsmesse. «Interessen var overveldende. Vi kom tilbake med fulle ordrelister, selv om semihengeren ennå ikke var ferdig», forteller entreprenøren. Tidlig 2018 begynte den første utgaven av Airglaze Aviations heli‑shuttle å kjøre i hele Europa, trukket av en Actros 1848 med GigaSpace‑førerhus.
20
meter lang er et «Super Puma» H225‑helikopter fra Airbus.
«En viktig del av planen var å ikke behøve en kran.»
Sjåføren til oppfinnelsen: Ingo Graul. Graul hadde stor erfaring med verdifull last fra tidligere. Han jobbet i årevis med yacht‑transport, så derfor var han ikke redd for kravstore kunder og dyrebar last. For et helikopter er ikke noe leketøy. Uansett om det er en festering, en panserplate eller en sensor – en enkel skade kan fort koste et femsifret eurobeløp.
Graul kjører helikopter fra Norge i nord og helt til Gibraltar i syd eller Ungarn i øst. Turen går ofte innom lokasjonene til Airbus Helicopters i Romania, Frankrike og Tyskland. Han tar regelmessig aircraft‑on‑ground-oppdrag for de tyske luftambulansene. Da gjelder det å få helikopter med driftsstans til å fly igjen så snart som mulig. «Dersom vi måtte ha bestilt en kranbil for å hente et ambulansehelikopter, ville det ha tatt veldig lang tid», sier sjåfør Graul. Han tar også oppdrag for helikoptrene til ulike politistyrker i Tyskland og England.
Kjøretøyet har stor nok kapasitet til H225 fra «Super Puma»-familien til Airbus Helicopters. Det er akkurat en slik Graham Clarkson nå gjør klar for transport på lufthavnen i Kassel. Etter en teknisk fornyelse hos Airbus er det nylakkerte Super Puma-helikopteret klart for eksport. Rotorhode og rotorblader demonteres for transporten.
Alle gode ting er tre.
Den første iterasjonen av heli‑shuttle har allerede transportert hundrevis av helikoptere. «Etterspørselen er ekstremt stor, derfor har anskaffet vi en shuttle nummer to kort tid etter den først», forteller Clarkson. Som for å understreke dette, ringer mobiltelefonen i samme øyeblikk. En ny forespørsel. Da er det ikke rart at firmaet snart vil ha en Heli‑Shuttle nummer tre i stallen.
«I dag kjører jeg til Bremerhaven, deretter skal jeg kjøre i Nord‑Norge», forteller Graul. Han har rundt 430 kilometer foran seg. Helikopteret vil forlate Bremerhaven to dager senere. Heller ikke denne gangen gjennom lufta, men på skip mot Shanghai.
Bilder: Sebastian Vollmert
Video: Martin Schneider‑Lau