En vulkan, tropiske skoger og omgitt av det indiske hav: Île de La Réunion er et ferieparadis. Men infrastrukturen byr på utfordringer for alle som arbeider med logistikk, som Jimmy Soucramanien. Håpet hviler nå på en motorvei i havet.
Ingenting å si på utsikten.
«Legg inn en halv time mer i morgen tidlig», sier Jimmy Soucramanien til «Transport»-teamet den første kvelden de tilbringer på øya. En halv time ekstra? Hotellet ligger bare fem kilometer unna! Om morgenen, på vei til spedisjonsfirmaet til den 48 år gamle bedriftseieren, forstår vi hvorfor: På kystveien før Saint‑Denis, hovedstaden på til Île de La Réunion, går det i gangfart på det raskeste.
«For oss er det hverdagen», sier Jimmy Soucramanien og smiler. Han har en bilpark med tolv biler fra Mercedes‑Benz. Bedriften dekker så godt som alle transportbehov på øya. En del av flåten kjører forsendelser på vegne av posten, mens andre trekker trailere med drikkevarer og matvarer for store supermarkedkjeder. Materialer og massegods skal også transporteres. Nylig har Jimmy Soucramanien tatt i bruk en ny tilhenger til transport av avfall som skal resirkuleres.
Rutene til lastebilene gjenspeiler mangfoldet av det som transporteres: Jimmy Soucramaniens sjåfører kjører til alle steder på øya som kan nås med lastebil. «Trafikken er alltid et stort tema», sier bedriftseieren.
Smeltedigel.
«Sammenkomstens øy», er den direkte oversettelsen av det franske oversjøiske departementet midt i det indiske hav. Øya var ubebodd inntil franskmennene slo seg ned der på 1600‑tallet. I de neste århundrene flyttet mennesker fra alle kontinenter og ulike etnisiteter hit. Mangfoldet, og fremfor alt den fredelige sameksistensen, er en formende del av den kollektive øyidentiteten, og for Jimmy Soucramanien en grunn til at det er så fint å bo på øya.
La Réunion – en del av Europa i Indiahavet.
2.000 kilometer fra det afrikanske kontinentet og midt i Indiahavet ligger Île de La Réunion. Rundt 200 kilometer med kystlinje, fjell og en aktiv vulkan gjør øya til et populært turistmål. Spesielt kontrasten mellom kysten og innlandet fascinerer de besøkende. Rundt 40 prosent av øya – mer enn 100.000 hektar – ble innlemmet i verdens naturarvliste i 2010. Som fransk oversjøisk departement er Île de La Réunion en del av EU, og euro er offisielt betalingsmiddel. Dette førte til en kuriositet da valutaen ble innført: Med en tidsfordel på tre timer sammenlignet med sentraleuropeisk tid, var øya det første stedet i verden der det offisielt var mulig å handle med euro 1. januar 2002.
Urban region i nordvest.
Nesten en tredjedel av de 855.000 innbyggerne har slått seg ned på den nordvestre siden av vulkanøya. Kystveien mellom byene Saint‑Denis og Saint‑Paul er en skikkelig flaskehals, og mellom disse ligger «Le Port» – øyas viktigste havn, Reunions port til verden. Alt som kommer i land her må distribueres. Og det er ikke alltid like enkelt. Spesielt nå, når sukkerrøene må høstes inn, er det mange traktorer ute på veiene i tillegg til den vanlige trafikken.
Ny kystvei.
For å bekjempe trafikkaoset, satser Jimmy Soucramanien på en desentralisert oppstilling av lastebilene sine. Han har fordelt bilene sine over hele øya, slik at de befinner seg i nærheten av der de vanligvis kjører. «Vi prøver å sørge for at avstandene er så små som mulig.» Og en annen oppskrift han følger: Sjåfører som han kan stole på, og en slagkraftig bilpark med lastebiler som gjør folk glade.
Logistikkgründeren håper også på et mektig byggverk som reiser seg ved siden av kystveien. Det er det dyreste motorveiprosjektet i fransk historie: La Nouvelle Route du Littoral.
«Den nye veien vil gjøre trafikken mye tryggere.»
Gerald Victoire er en av de som gleder seg til den nye forbindelsen. Han har i 12 år nå vært en av sjåførene til Jimmy Soucramanien. «På kystveien må vi alltid regne med steinras eller høye bølger. Det vil vi unngå når den nye La Nouvelle Route du Littoral står ferdig», sier 46‑åringen, mens Active Drive Assist lar Actros 1863 Ultimate Racing Edition rulle langsomt, men sikkert dit den skal.
Strekningen er fri, en lett bris kjennes fra havet, som ligger rolig. Det er vanskelig å forstå at denne delen av sikkerhetsgrunner er stengt i ca. 30 dager i året «Den viktigste forsyningsveien er da stengt for tunggodstrafikk, og det finnes ikke noe alternativ gjennom høylandet», sier Gerald Victoire.
Også Jimmy Soucramania håper på at prosjektet blir ferdigstilt så raskt som mulig, og han er overbevist: «Den nye kystveien vil gjøre trafikken mye sikrere.»
En logistikkfamilie.
Jimmy Soucramanien begynte å kjøre dumper på midten av 1990‑tallet. Det var ikke helt tilfeldig: «Faren min, Lucien, grunnla et transportfirma i 1966. Og det er med stolthet brødrene mine og jeg viderefører denne tradisjonen.» Jimmy Soucramaniens lidenskap for lastebiler har ikke blitt mindre med årene. Det merker alle som slår av en prat med ham. Han konfigurerer alltid lastebilene selv, og når han har mulighet til å få en eksklusiv spesialmodell, griper han den med begjær – som nylig da han kom over en Actros Ultimate Racing Edition.
Jimmy Soucramanien tar gjerne turen verden rundt for sin lidenskap. Han har besøkt Mercedes‑Benz‑fabrikken i Wörth fire ganger og vært på utallige fagmesser i Europa, som alltid ligger minst elleve flytimer unna. En slik entusiasme smitter lett: Hans 13 år gamle sønn, Enzo, sitter også bak rattet på firmaets gårdsplass, og øynene hans har den samme gløden som farens.
Ultimate Racing Editon:
en av 50 – og samtidig en av to.
Når Jimmy Soucramanien bestiller en ny lastebil, legger han stor vekt på detaljene. Han foretrekker metallic‑lakk og er glad i mye utstyr. Flåtens høydepunkt er en Actros Ultimate Racing Edition, en modell som kun finnes i et begrenset opplag for det franske markedet. Den har iøynefallende lakk i AMG Petronas fargeskjema og luksuriøse skinndetaljer i interiøret. Og forresten: Av de 50 eksemplarene som finnes, kjører to av dem på Réunion.
Bilder:
Alexander Tempel
© Adobe Stock – aylerein
© iStock – aymeric bein
© Adobe Stock – Animaflora PicsStock
Video:
Alexander Tempel
«Earth zoom clip Reunion» © Adobe Stock / radresnac