En skipsmodell flytter: En naturlig jobb for spedisjonsfirmaet Hasenkamp – bedriften fra Köln er spesialisert på kunst og unike objekter – og Atego.
Transport Magazine
Med kraft og erfaring.
Modellen «Bremen IV» finner en ny havn.
Laste skip.
Atlanterhavets blå bånd – knapt noe trofé var mer ettertraktet da de kommersielle passasjerskipene opplevde sin storhetstid: Den som satte en ny hastighetsrekord mellom Europa og New York, vant prisen. Og dermed berømmelse og kunder. I 1929 var det for eksempel «Bremen IV» fra det nordtyske rederiet Lloyd. Etter bare fire dager på sjøen kunne passasjerene fra Wilhelmshaven gå i land i New York. Rundt 90 år senere skal en modell av skipet flyttes fra ett museum til et annet i Bremen på bare fire timer. Flyttehjelp: Spedisjonsfirmaet Hasenkamp, som har spesialisert seg på kunsttransport i alle varianter.
4
dager trengte «Bremen IV» i 1929, fra Wilhelmshaven til New York.
Fra marmorstatuer som veier flere tonn til komplekse flyttinger av omfattende samlinger – for eksempel fra Louvre i Paris til søstermuseet i Abu Dhabi i 2017 – til flytting av hele etater, IT‑anlegg, laboratorier og arkiver, Hasenkamp har alt i sin portefølje. Det kan ikke sammenlignes med enkle transportoppdrag. Og derfor har speditøren bygget seg opp et globalt omdømme innen kunst‑ og museumsbransjen.
I Bremen, der «Bremen IV» skulle flyttes, var det akkurat denne erfaringen som var avgjørende. Når Hasenkamp mottar bestillingen, er bare rammebetingelsene klare. «Ingen kunne fortelle oss hvor mye det nesten fire meter lange skipet veier, om det er hult eller massivt eller hvor følsom strukturen er», forklarer Anton Sindilj. «Ingen visste når og hvordan det ble flyttet sist.» Sindilj er en av åtte kunstinspektører hos Hasenkamp. Det er jobben hans å kartlegge alle potensielle farer for å sikre at gjenstanden kommer trygt frem til målet.
Hul eller massiv?
Sindilj inspiserte trappeoppgangen i museet, telte trapper, målte hjørner og dører. Uansett om skipet skulle veie 50 eller flere hundre kilo, var oppgaven utfordrende. Til slutt ble det bestemt at man trengte seks bærere og en Mercedes‑Benz Atego.
Den morgenen transporten skal foregå, setter også Arno Büchel og Steffen Säwe seg i Ategoen. De to er et godt innarbeidet team. «Vi er alltid to mann i førerhuset», forteller Büchel. «Påbygget vårt har et klimasystem, 12 bars luftfjæring og alarmsystem. Alt for kunsten.» Denne gangen har de med seg transportkasser som er bygd ved bedriftens eget snekkeri, i bagasjen. «Der produserer vi alt fra enkel, beskyttende emballasje til brannsikre klimabokser.»
De andre hjelperne dukker opp i personbiler. De har reist fra Köln, der hovedkontoret til Hasenkamp ligger. Selskapet har 13 filialer bare i Tyskland og ytterligere 19 andre steder i Europa. I tillegg kommer fem avdelinger i Asia og Midtøsten.
«Atego har klimasystem, luftfjæring og alarmsystem. Alt for kunsten.»
Fra Alexandria til Hildesheim.
Hasenkamp ble grunnlagt i 1903 og er fortsatt en familiebedrift. Thomas Schneider er femte generasjon. «Jeg var med på å transportere terrakottahæren i Xian da jeg var ung,» minnes han. «Jeg har vært med på utrolig fascinerende transporter av funn fra de sunkne undervannsbyene nær Alexandria, som er flere tusen år gamle, til Bernwardsøylen i Hildesheim-katedralen. Da får man tidlig en følelse av den enorme verdien kunst har. Derfor får også alle våre 70 sjåfører i Köln opplæring som Art Technicians.»
I Bremen hilses seks av disse transportspesialistene velkommen av de ansvarlige ved museene, og så går de i gang. De er kledd i mørkeblå gensere og bruker hvite stoffhansker. Skipet gjøres klart til transport og sikres nøye med sperrebånd.
100
kilo veier bare transportkassen alene. Skipsmodellen over 150.
Hinderløp med 60 trinn.
Første mellomstasjon: første etasje, og her venter trekassen. Men før man kommer dit, skal 60 trapper og en trang trappegang forseres. Det pustes dypt ut i det det løftes. «Rundt 150 til 200 kilo», estimerer Anton Sindilj. Han traff med andre ord blink da han planla seks personer. Trinn for trinn går arbeidet fremover. „Stopp! Tilbake! Sett ned!" Hver kommando sitter, og alt går etter planen. Skipet kommer trygt i havn.
«Med kassen veier konstruksjonen ytterligere 100 kg.»
Mens skipet sikres med puter, bobleplast og stropper, kjører en kollega en Atego så nært inntil museumsdøren som mulig. Det gjør at lastingen i skappåbygget går enkelt. Selv om det er tungt. «Med kassen veier konstruksjonen ytterligere 100 kg», pruster Sindilj.
Deretter kjører Ategoen både last og mannskap sikkert og komfortabelt gjennom bytrafikken – takket være luftfjæringen.
I kunstens tjeneste.
Spesialsjåfør.
Hos Hasenkamp må alle sjåfører gjennom en videreutdanning som Art Technicians. Av forsikringsgrunner arbeider sjåførene alltid to og to sammen og overnatter aldri med lasten på rasteplasser. Pauser tas utelukkende i egne filialer eller hos samarbeidspartnere.
Spesiallastebiler.
Kunst‑ og kulturflåten i Köln består av rundt 100 lastebiler, hvorav omtrent halvparten er fra Mercedes‑Benz. Alle kjøretøyene – hovedsakelig Actros og Atego – er utstyrt med et klima‑ og varmesystem i lasterommet, og i tillegg har de luftfjæring og kan spores via GPS. Alarmsikring og en nødbryter for stille alarm er standard.
Spesiallager.
Hasenkamp tilbyr egne lagerområder i hele Europa. Ved hovedkvarteret for kunst i Köln disponerer de 18.000 kvadratmeter med luftkondisjonerte høysikkerhetsområder, bevegelsesdetektorer og et komplekst adgangskontrollsystem.
Spesialverksted.
Hasenkamp har egne ansatte snekkere, låsesmeder, sveisere og restauratører som kan produsere skreddersydd emballasje. Fraunhofer Institut og TÜV Rheinland tester regelmessig selskapets prototyper.
Etter nesten fire timer står skipet trygt på sin nye plass. På babord side glitrer navnet «Bremen IV» i det varme sollyset som strømmer inn gjennom vinduene. Den filigrane masten står der fortsatt. De gylne bindetrådene, som skal etterligne skipets trosser og tau, hviler intakt på plassen sin. Mennene smiler fornøyd. Hasenkamp har nok en gang vært tro mot sitt credo: «Det beste som kan skje kunst er: ingenting!»
Bilder: Sebastian Vollmert