Med store tøfler til Madagaskar

Madagaskar er det nest største øylandet i areal og, etter Grønland, Ny-Guinea og Borneo, den fjerde største øya i verden. Mer enn 29 millioner mennesker bor på øya utenfor Afrikas sørøstkyst i Indiahavet. Her finnes tusenvis av dyrearter som bare forekommer på Madagaskar, regnskoger, strender og korallrev.

Til tross for all skjønnheten i landet finnes det også skyggesider: fattigdommen og framfor alt den mangelfulle tilgangen til helsetjenester for folk i landet – spesielt i langt avsidesliggende landsbyer i bushen. Størstedelen av befolkningen kjemper hver dag, i ordets rette forstand, for å overleve. 67 % av befolkningen har ikke tilgang til sanitæranlegg, 44 % har ikke tilgang til rent drikkevann, og det er én lege per 5 000 pasienter. Folk mangler grunnleggende nødvendigheter.

God grunn for at DEICHMANN-Stiftung engasjerer seg på Madagaskar. Engasjement for det felles beste – særlig for de fattigste blant de fattige – har alltid vært en del av familien Deichmanns selvforståelse og bestemmer formålet med stiftelsen. Arbeidet preges av et bredt spekter av sosiale og humanitære hjelpeprosjekter hjemme og i utlandet.

I nødssituasjoner hjelper DEICHMANN-Stiftung raskt, ukomplisert og målrettet. I langsiktige prosjekter yter den hjelp til selvhjelp og gjør det mulig for mennesker i vanskelige livssituasjoner å delta i samfunnet.

Med disse prinsippene støtter stiftelsen ulike partnere over hele verden – årlig med tosifrede millionbeløp.

Da Jakob Adolf, som i flere år har jobbet for stiftelsen, la inn sin forespørsel hos Mercedes-Benz Special Trucks om to svært terrenggående Unimog, gikk det knapt to uker før det ble funnet en løsning for et enestående hjelpeprosjekt: To Unimog U 5000 fra egen beholdning kunne overleveres DEICHMANN-Stiftung. Og så gikk alt veldig raskt.

Jakob Adolf, tidligere yrkespilot, som har bodd mange år på Madagaskar og dermed lært landet og folket godt å kjenne, kunne sette i gang med teamet sitt: For begge Unimog ble det anskaffet FM2-Aluboxen fra Dornier (gammel NATO-standard) og montert på chassiset.

Slik kunne det på to smidige og relativt lette firehjulsdrevne kjøretøy skapes mye lagringsplass, for å få plass til en mobil legepraksis med alt som hører til – for et unikt oppdrag på Madagaskar.

Den mobile legepraksisen, som regelmessig kjører dypt inn i landet og dermed gjennom svært krevende terreng, består av elleve leger, to sjåfører, en IT-spesialist, en logistiker og en kokk. Konvoien består, i tillegg til de to Unimog, også av fullt bemannede terrengkjøretøy.

Hvor enn i landet dette mannskapet dukker opp, blir det mottatt med åpne armer. „Vi står overfor sykdommer som ikke lenger spiller noen rolle hos oss. Pest og kolera er bare eksempler,” forteller Jakob Adolf. „Folk dør ofte av etter vår mening latterlige sykdommer fordi de rett og slett ikke får noen medisinsk hjelp.”

Når de først er på stedet, går alt veldig raskt: starte dieselgeneratoren på 16 kVA, losse behandlings teltet, blåse det opp og innrede det, og installere klimaanlegget. „Vi trenger først og fremst mye frisk luft på grunn av bakteriene. Teltet må være permanent godt ventilert. I kassepåbyggene på de to Unimog ville behandlingen derfor ikke vært mulig,” forklarer prosjektleder Jakob Adolf.

Den mobile medisinske hjelpen som DEICHMANN-Stiftung støtter, gjennomføres i landet i samarbeid med to partnerorganisasjoner. For selv mobil legehjelp kreves det en offisiell lisens. “Folk går opptil 30 km når de får høre at vårt Unimog-mannskap har slått opp teltet,” sier Jakob Adolf. Selv tannbehandlinger og mindre operasjoner kan det medisinske mannskapet utføre.

Jakob Adolf ser sammen med teamet sitt mot fremtiden: “Målet vårt er å samarbeide enda tettere med kommunene i landet, få dem til å stille en tomt til disposisjon slik at vi i det minste kan etablere en noe mer permanent legeklinikk her. Vi ønsker å utdanne de mest engasjerte innbyggerne slik at de kan diagnostisere lettere sykdommer og behandle dem med medisiner. På den måten kan liv faktisk reddes, og vi kan samtidig sende Unimog-mannskapene ut til andre regioner.”